Feliz navidad y prospero año nuevo!

 

Godt nyttår!

Nyttårsaften feiret vi med Acuña klanen på en finca (en slags hytte) på et sted folk i Bogotá kaller for «tierra caliente». Det betyr varm jord… og er litt som uttrykket syden. Bogotá kan være kaldt, spesielt etter at sola har gått ned. Så vi samlet oss, og dro til tierra caliente, nærmere bestemt Nilo som ligger i Cundinamarca rett utenfor Bogotá. Kjøreturen til og fra var som trafikken opp og ned påskefjellet. Kø absolutt hele veien.

IMG-20180102-WA0013.jpg

Et dårlig bilde av gjengen i basseget. Det mangler noen, ikke alle var like glade i å bade

Nyttårsaften her nede et viet til familien, og ikke fest eller feiring på byen. Når det er sagt, så innebærer familiesamlinger mye musikk og til tider mye drikke. Vi må ha vært rundt 40 personer, så fest ble det.

Tiltross for strømbrudd og kraftig regn, ble det en fin feiring. Vi danset, skålte med champis ved midnatt og spiste sancocho klokka ett (!). Det ble dårlig med bilder i løpet av den tre dager lange turen/feiringa. Strømmen gikk hele tiden, så da batteriet døde… Ble mobilen liggende.

20171230_171721

En runde med fotball der vinnerne var myggen og knotten

20180101_161635

1.januar er det tradisjon å stelle i stand en real grillfest

Jula ble feira i Medellin med pappa som har kommet ned for å nyte pensjonisttilværelsen i varmere strøk. Leiligheten han bor i ligger rett utenfor Medellin, i et sted som heter Itaguï. Han har på rekordtid skaffet seg en bil, så vi dro på roadtrip den 24.desember. Vi kom oss til Amaga, Fredonia og Venecia og tilbake til Medellin. På vei tilbake stoppet vi et sted og fikk oss et saftig (og kraftig) måltid, som må sies å være julemiddagen vår. De fleste spisestedene langs veiene spesialiserer seg på kjøtt og tradisjonelle retter som sancocho, modongo og ajiaco.

20171224_115913

Plazaen i Fredonia med de tre vise menn

20171224_133558

Pesebren i kirka i Venecia

20171224_135508.jpg

Reklameskilt for Pilsen – øl fra Antoquia

Da vi kom tilbake lufta jeg bikkja, tok en dusj og hvilte i noen timer. På kvelden spiste vi noen kanapeer, drakk litt, pratet og åpnet noen gaver. Vi la oss rundt midnatt, så julefeiringa ble rolig for vår del. Noen av naboene holdet det gående med høy musikk til klokken 7 om morgenen.

20171225_182146

Medellin feira 50 år med julelys i byen (alumbrados)

20171225_18313720171225_183645

20171225_185347

Julelysbonanza

20171225_191154.jpg

Mens vi var i Medellin rakk å komme oss til Jardin og Guatapé. Jardin har jeg hatt på ønskelista mi over steder å besøke i Colombia, så jeg var ganske fornøyd da vi gikk av bussen fra Medellin etter 3 timer. Vi fant raskt en café og browsa nyheter (gratis wifi i flere parker i hele Colombia!), face, insta og annet før vi la fra oss sekkene på hostelet. Dag 1 gikk til å utforske Jardin, en by som er kjent for å ha flere kaffesteder en puber/barer – Jardin og områdene rundt er perfekte til å dyrke kaffe! Det finnes mange som livnærer seg som kaffebønder, og kaffen er helt nydelig.

20171219_132051

Bygningene på plazaen i Jardin

20171219_142029

20171219_145628

Vi fikk selskap av denne fine skapningen

20171219_145714

Jardin fra høyden

20171220_110453

Fav frokoststed – Consulado vegetal

20171220_11220820171220_113137

Vi besøkte nemlig en kaffegård på vår andre dag i Jardin. Finca Los Angels bød på kaffe, patacon og en omvisning på gården. Vi fikk plukke kaffebønner, fikk forklart hvorfor colombiansk kaffe smaker så godt, sett på hvordan bønnene skrelles, fermenteres, skylles og tørkes. Vi tilbrakte en hel ettermiddag på gården. Det var så fint og rolig der. Bussturen til og fra var også en del av opplevelsen. Vi fikk beskjed om å finne en escalera på busstasjonen i Jarin. Jeg trodde at vi skulle opp en trapp. Det viste seg at escalera er et annet ord for chiva, som er en gammel buss. Bussen har ikke vinduer, og det er lange benker som man sitter på. Veien som chivasen tok var kronglete, til tider smal og over noen svært bratte åser. Det var vår første tur med chivas, og det var faktisk ganske gøy. Chivasen kjører der andre busser ikke kommer til eller der det er få, men faste passasjerer.

20171219_153635

20171220_132718

Plukker litt kaffebønner

20171220_143901

Tok med oss denne 🙂

20171220_153247

20171220_155502

Finca Los Angeles

Vi rakk også å spise nasjonalretten til Antoquia, bandeja paisa. Det er en svær tallerken med ris, bønner, platano, kvernet kjøtt, grisesvor og chorizo. Det hele skylles ned med fersk juice som serveres til alle måltider.

Med pappa stakk vi til Guatapé og ble der en natt. Det er en fargerik liten by, som ligger rett ved en kunstig innsjø, som er vannreservoar brukt til å produsere strøm. Det finnes mange fine hytter langs vannet. Området er stort, så de med penger kan kjøpe seg fred og ro. Fotballspilleren James har en hytte der, samt at foreldrene til Escobar hadde en hytte der. Og sjefen sjøl hadde også en hytte, men det er bare ruinene igjen. Hytta ble brent etter hans død, og myndigheten konfiskerte alle tomtene og husene han eide. I dag kan man leie enkelte av husene som ikke ble bent til å feriere eller holde selskap. Vi dro på en tur med motorbåt for å høre litt om historien til byen som lå der før myndighetene bestemte seg for å lage vannreservoar.

20171226_150313

Fargene i Guatapé

20171226_191037

Ingenting slipper unna julelysa

20171226_205859

Pappa i Norway-genser inspiserer en tuk-tuk

20171227_14194420171227_14200020171227_143217

Guatapé huser også El Peñol  – en svær stein man kan komme seg opp via noen trapper. På toppen har man perfekt utsikt over Guatapé, og man kan kjøpe suvenirer og noe godt å drikke. Jeg kjøpte meg en michelada con mango, og det var supergodt. Det er mange turister som reiser dit, så det var ganske tettpakka på toppen.

20171226_122036

Peñol

20171226_130318

Helt på toppen – 740 trappetrinn

20171226_130756

Utsikten fra toppen

20171226_132422

Michelada con mango

Neste gang jeg stikker til Medellin skal jeg ta guidet turer innom enkelte nabolag, som comuna 13, kjent for å være en av de farligste nabolagene i Medellin da Pablo Escobar styrte det meste. Etter Escobar og med mye velvilje fra innbyggerne og myndighetene i Medellin, er dette stedet på vei opp. I tillegg til å være kjent som Comuna 13, heter området San Javier. Dit kan man ta metroen (den eneste i hele Colombia), og så ta noen rulletrapper opp de bratte bakkene. Disse rulletrappene kobler San Javiers fattigste områer med resten av Medellin. Det samme gjør Metrocable (taubanen). De som bor i åsene er oftest de fattigste, og med innsats og velvilje får disse nå tilgang til byen – der man finner jobber og utdanningsmuligheter.

Om 10 dager stikker jeg til Ecuador. I løpet av et kalenderår kan turister oppholde seg  Colombia i opp til 180 dager før man må reise hjem – eller inn og ut hvis man har planlagt godt nok. I januar har jeg vært i Colombia i 6 måneder, det vil si 180 dager. Etter to uker i Ecuador kommer jeg tilbake på nytt turistvisum som varer i 90 dager. For å kunne få nye 90 dager må jeg vise at jeg skal reise ut, og det skal jeg jo. Neste gang jeg søker fornyelse av turistvisumet er det med en flybillett hjem til Norge.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s