Chocó

Dette stedet har ingenting med sjokolade å gjøre. Chocó er det distrikt som ligger ved Colombias vestkyst, Stillehavet (el pacifico). Vi var der i 14 dager. Jeg er nødt til å komme med en advarsel. Dette innlegget kommer til  bli laaaangt.

Spanjolene erobret Colombia rundt 1500 og begynte tidlig å importere afrikanske slaver for å arbeide hovedsaklig på sukkerplantasjer, i gullgruver og på bondegårdene. Befolkningen i Chocó består i hovedsak av etterkommere til de afrikanske slavene. Det eksisterer også en del indianersamfunn, som preger «bybildet» (Chocó har kun 500 000 av de nesten 50 millioner menneskene som bor i Colombia). Quibdó er hovedstaden i Chocó, og ligger langs en elv i innlandet.

Vi var så vidt innom Quibdó. Vår destinasjon var Nuquí og El Valle helt ute ved kysten, uten de største forbindelsene til noe som helst…. Store deler av Chocó har ingen veier som knytter det til innlandet. Man kan fly til Nuquí og Bahía Solano i knøttsmå fly, eller 24 timer i et frakteskip fra Buenaventura. Vi tok fly… For å komme seg mellom flere av byene er man nødt til å ta en motorbåt (lancha). Det er tidevannet som råder, og mye av båttrafikken er avhengig av denne.

Man får høre mye rart om Chocó av andre colombianere. Det er ikke et veldig populært reisemål, selv om det er noen «modige» som legger ferien sin til nettopp hit. Det har rykte på seg for å være et farlig sted og at det ikke er noe fint der. Menneskene der er ikke til å stole på og man bør være veldig forsiktig… Disse ryktene eller fordommene hadde vi (spesielt jeg) i bakhodet da vi reiste. Noen av ryktene bunner muligens i at det er et område med lav levestandard, mangel på rent drikkevann, dårlig infrastruktur og mangel på mange av de tingene som vi tar for gitt (sykehus, importert mat, internett osv). «Hora chocoana» (Choco-tid) er et uttrykk som kommer herfra, og er beskrivende på at livet her foregår i et sakte tempo. Folk i regionen blir noen ganger beskyldt for å være late. Men når det er sagt, det finnes ikke mange jobber. De fleste livnærer seg ved fiske og butikkvirksomhet. Chocó sies å være et området de colombianske myndighetene har glemt…  Man finner gull og platina (hvitt edelmetall, snl.no). Dessverre kommer ikke inntektene av produksjon/salg menneskene her til gode.

IMG_5896

Chocó fra lufta

Men Chocó er så mye mer enn det. Chocó er et grønt og frodig sted. Det huser en del av Colombias regnskog, og er et av områdene i verden med størst biologisk mangfold. Det finnes utallige fuglearter, frosker (inkludert noen av de giftigste). Dyrelivet og plantelivet her er helt utrolig.

Klimaet er noe for seg selv det også. Chocó ligger lavt i terrenget. Siden det er regnskog her, er det fuktig. Og klamt. Det er varmt, til  tider ulidelig varmt. Det regner. Og når det regner, så regner det MYE. Vi opplevde hele tre dager med nonstop regn. Chocó er et av de stedene i verden der det regner mest. Og ikke bare regn… men noen voldsomme lyn og torden som man kunne høre og se omtrent hver natt. I starten var det litt skummelt men til slutt ble man vant til det.

IMG_6112

Steinene som kommer frem når det er lavvann, fjære

IMG_6373

Regnskog

Chocó er røft. Strendene har svart sand med store bølger som slår inn mot land. Det er annerledes på en bra måte. Det er unikt, isolert, vakkert med mange ting man ikke kan råde over. Her er det naturen som bestemmer. Chocó er et perfekt sted å dra for å slappe av, koble seg av verden og bare nyte livet.

Chocó tiltrekker seg en del folk i løpet av juni til oktober. Det er da hvalsesongen langs vestkysten finner sted, og var hovedgrunnen til at vi dro, men vi fikk mye, mye mer på kjøpet.

Nuquí

Vi tilbrakte de 3 første dagene i Nuquí. Stedet er fint, og har noen butikker og restauranter. Ettersom det var vår første gang i området, tok vi inn på Nuquímar hotel med en 3-dagers pakke hvor alt var inkludert.

IMG_6136

Noen av husa i Nuqui

IMG_5926

Nuqui sett fra en kano

IMG_5935

Mangroveskog i Nqui

Playa Olimpica – Vi ble plukket opp på flyplassen av eieren av hotellet, ble tatt med til rommet vårt, vi skifta også var vi klare til vår første utflukt. Målet var en liten omvisning i mangroveskogen og Playa Olimpica, en kjeeeeeempelang strand en 10-minutters båttur fra Nuquí. Vi hadde selskap et et eldre spansk par, som ikke virka helt fornøyde. De ville ikke ikke gå langs stranda fordi de ikke fantes strandstoler og parasoller der. Så de dro tilbake til hotellet. Vi hadde stranda nesten for oss selv (med unntak av noen som fylte sekker på sekker med sand). En fin strand med varmt vann og store bølger. Her oppdaget vi krabber. Massevis av krabber. De graver hull i sanden og bruker det som gjemmested. Det var nokså artig å se på. De var raske, så et nærbilde var så å si umulig. Det var enklere å få til da vi oppdaget eremittkreps! De var også tallrike. Vi var litt forsiktige i starten, men etterhvert turte  vi å plukke dem opp. Mellom havet og elva, der det var gress, lå det en kirkegård. Merkelig nok, men ikke så overraskende. Det er ikke mange steder man kan gravlegge sine kjære her.

IMG_5966

Playa Olimpica

IMG_5962

Disse krabbene løp frem og tilbake på stranda

IMG_5977

Koooooooser oss

IMG_5987

Dag 2 og 3 fikk vi selskap av en tysker. En hyggelig fyr ingen av oss husker navnet på. Han snakket ikke spansk, så jeg måtte oversette en del ting for han, men det var jeg vandt til. Vi tilbrakte begge dagene på båten til kaptein Horatio. En hyggelig fyr som viste oss rundt.

IMG_6060

Kaptein Horatio fornøyd med fangsten (tunfisk)

Termales – deilig varm kilde! Vi fikk muligheten til å ta en dukkert i en varm kilde og smøre ansiktene våre inn i mineralrikt gjørme. Det var fin opplevelse. Vi tok først en dukkert i den kalde elva rett ved, og hoppet så ut i det varme vannet. Veldig deilig. Vi møtte en litt sliten papegøye og en gjeng colombianere.

Utría – Parque Nacional Natural de Utría. Her kan man se mye av det biologiske mangfoldet Chocó har å by på. Mangroveskogen er imponerende i seg selv. Vi fikk vite at det fantes to typer mangrovetrær, og at i skogen finner man krabber, fisk og skjell. Vi kunne høre noen «klapp» hver gang et skjell lukket seg. Krabbene har en kraftig rødfarge, og er lette å oppdage. Vi så en gjeng Tucaner oppe i noen trær som hadde en høylytt samtale seg imellom. I Chocó finnes det en Tucanart som man bare finner her og i Ecuador – Chocó Tucan.

IMG_6364

Mer mangroveskog i Utria

IMG_6377

Krabbene kom frem for  si hei

IMG_20170928_150843

Stillehavskysten til Colombia får hvert år besøk av knølhvaler. Hit kommer hvalene for å føde! Området har varme vann som er perfekt for små hvaler. Her lærer mødrene kalven (de føder en hvalkalv) å die, svømme, holde pusten, hvordan trekke inn luft ved overflaten og mye mer. Hvaler – OMG! Lars ville kanskje ikke brukt dette uttrykket, men for en opplevelse! Alle tre dagene så vi hvaler. Å se ryggen, finnen, halen og når de hopper. Det er stort! Vi så dem på nært hold, rett ved båten. De er nysgjerrige dyr, men mødrene passer på når de er med de små. Man hører når de kommer opp og trekker pusten. Vi så også noen delfiner som fulgte båten og flere stimer med tunfisk. Tunfisken hoppet opp de også. De var kule å se på, og de smaker utrolig godt! Vi spiste mye tunfisk mens vi var i Chocó. Og det koster ikke så mye. Det er ikke mye dyrkbar jord i området, så det ble mye fisk, ris og plátano. Lite annet egentlig, det meste må flys inn fra Medellín.

IMG_6179

Midgardsormen… eller en hval med «humpen» (humpback whale)

IMG_6162

IMG_6462

Knølhval kalv

IMG_6461IMG_6271

IMG_6293

Hval på vei ned

IMG_6691

Sola var på vei opp da vi tok båten fra Nuqui til El Valle

El Valle/Bahía Solano

El Almejal – hovedstranda i El Valle. Mørk sand, store bølger man sovner til om natta. Fra stranda kan man se hvaler, skilpaddene kommer hit for å legge egg og det kryr av krabber og eremittkreps. Det er også et sted man kan surfe. Lars lekte seg i bølgene flere ganger. Siden bølgene er store, er det ikke like lett å ta seg en dukkert. Men man kan fortsatt ha det ganske gøy. Når det er lavvann dannes det små naturlige akvarium rundt de store steinene som ellers er helt eller delvis skjult av havet. Her kan man se småfisk svømme rundt. Vannet rundt steinene er også varme, så man kan fint ta seg et bad.

IMG_6806

Lars tester bølgene

IMG_6827

Lokal fyr langs Playa Almejal

IMG_6705

Noe av det som dukker opp med tidevannet

Hvaler – mer hvaler! Jeg ble superfascinert av hvalene. Å se dem hoppe, spesielt de små… Det er en unik opplevelse. Vi var så heldige å se en gruppe med hvaler da vi gikk langs stranda. De dukket ned og kom opp igjen. Det var fint å se, og vi ble stående en stund. Virkelig fantastisk. Vi ble tipset om noen biologer fra Medellín som har starta med guidet turer i Bahía Solano. Det kostet en del, men absolutt verdt turen. Som biologer hadde de mye mer å fortelle om hvalene enn de vi fikk vite av Horatio i Nuquí. Wildlife Pacific Ecotourism & Research – økoturisme med mye bra innhold. Inkludert var en tur til en del av mangroveskogen, vi fikk vite navn på noen fugler, vi fikk høre på hvalsang og vi fikk vite mye om hvalene. Hvordan de lever livene sine i havet. For eksempel så sover hvalungene oppå moren. Når moren kjenner at ungen «synker», dytter hun den opp slik at den kan puste. Hvalene sover ved overflaten, siden de trenger å puste. En av hjernens to halvdeler sover, mens den andre er aktiv og sørger for at hvalen holder seg flytende. Hvalene er ikke bare fascinerende når man ser dem, men også måten de oppfører seg på er unik. Knølhvalen er ikke den største av hvalene, men de er blant de mest aktive. De hopper opp enten med hele kroppen eller overkroppen. Det er ganske kult å se en hval løfte hele kroppen sin opp av vannet.

IMG_7005IMG_7006IMG_7007

Skilpadder – ved to anledninger fikk vi se havskilpadder. Det er flere av de lokale som vier mye av sin fritid, spesielt nattestid til å se etter skilpadder. Vi gikk ut om natta med en guide for et skilpaddereservat for å se etter skilpadder som kommer opp av havet for å legge egg på stranda. Dette har da moren gjort før henne og hennes mor igjen. Skilpaddene kommer nemlig tilbake til den samme stranda de klekket på. De lokale som ser etter skilpadder måler og noterer ned lengde og bredde på skallet. Så sjekker de om skilpadden er merket, og er den det noterer de ned nummeret. Hvis den ikke er merket, så blir den merket på stedet. Det skjer mens hunnen legger eggene. Da er den i en transe, og man kan ta og kjenne på skilpadda. Det var ganske kult å ta på en skilpadde med en lengde på over en halv meter (diameteren på skallet). Hun la 68 egg. Etter en 20-30 minutters tid begynte skilpadda å dekke til eggene. Så banken hun på sanda over eggene med kroppen sin. Guiden fortalte at hunnen gjør det for å gjøre sanda mer kompakt, men også for å signalisere til de små i eggene at de skal gjøre det samme når tiden er inne for at de selv skal legge egg en dag. Deretter flytta skilpadda på seg og begynte å dekke til andre områder, selv om eggene ikke lå der. Det var for å lure rovdyra til å tro at der lå det egg. Skilpaddene er truet av løshundene, rovfugler, søppel og mennesker. Det er forbudt å spise skilpadder og eggene, men det blir regnet som en delikatesse. Vi gikk langs stranda Cuevita. Det var en lang gåtur, men absolutt verdt det. Andre gang vi så skilpadder, var da vi fikk være med på slippe ut nyklekkede skilpadder. De var søte, små og helt svarte. Det var ganske artig å se hvordan de bevegde på seg. Noen lå helt stille. Guiden forklarte at skilpaddeungene «aktiveres» av lyden av havet. Og ganske så riktig, alle ble veldig ivrige da vi tok dem med til stranda. Eggene som blir tatt opp om natta blir gravd ned igjen i en inngjerding. slik hindrer de at hunder, mennesker og andre som er ute etter skilpaddeegg skal grave dem opp. De passer også på at alle eggene blir klekket. Og det skjer i etapper fordi det kommer an på kjønnet. Hunnene klekkes først, fordi de trenger mer varme enn gutta. Noen bruker lenger tid en andre på å komme ut av egget. Når man passer på eggene på denne måten, sørger man for at flere av skilpaddene kommer seg til havet. Havskilpaddene er truet, og det blir færre av dem.

IMG_6887IMG_6888

Regn, lyn og torden – omtrent hver natt kunne vi høre torden. Det var ikke like voldsomt hver gang, men vi opplevde flere ganger at strømmen gikk i løpet av natta, og kom tilbake utpå ettermiddagen. Det var ganske voldsomme greier vi ble vitne til. Rommet lyste opp hver gang det lyna i nærheten. Lyden var nesten verre. Det var umulig å sove når det tordna. Det kjentes til tider ut som om bakken rista. Lynet slo ned mange ganger, men heldigvis ikke hos oss. Det er vanskelig å beskrive hvordan det var. Voldsom regn med blitzkriglignende lysglimt og høye smell.

Kokosnøtter – overalt så vi kokosnøtter. Vi så også banantrær og noen få ananasbusker. Vi fant ut av vi skulle gå tur da tidevannet var på vei opp… Og det resulterte i at vi ble «strandet» i en liten periode. Heldivis var det noen benker vi kunne sitte på. Vi fikk besøk av en av de mange løshundene og noen folk som hadde med seg lange stokker for å få ned kokosnøttene. Det var bare å dunke borti kokosnøttene, så datt de ned. En av mennene som holdt på ga oss to kokosnøtter som han skrelte med macheten sin og åpnet for oss. Det var deilig søtt kokosvann inni nøtta, men ikke mye fruktkjøtt. Kokosnøttene vi fikk var ikke brune slik vi er vandt til å se dem i butikken i Norge. De er grønne! De er litt «hårete» når de blir skrelt. Det er først når de får hengt noen måneder til de blir som vi kjenner dem. Mystery solved. Vi trosset til slutt tidevannet, og klarte nesten å komme oss helt tørre tilbake til hotellet.

IMG_7263

Digg med ferskt kokosvann

IMG_7273

IMG_7278

«put the lime in the coconut»

IMG_7284

Fugler – alle former for fugler i alle regnbuens farger. Vi så kolibrier på nært hold hver dag. Ellers så så vi grønne fugler, røde fugler, blå fugler, gule fugler, store fugler, små fugler, svarte fugler og fugler med mange fine farger. Mange fugleentusiaster reiser til Colombia og regnskogen for å se på fugler. På en restaurant så vi noen seriøse fugletittere med svære kameraer. Vi så hvite hegre og noen gråblå, tucaner, gribber og Martín Pescador – også kjent som Kingfisher.

The dark side of Chocó….

Det negative med Chocó er at man kan se store mengder med søppel. Det er ikke bygd noe særlig godt system for avfallshåndtering, så mye av søpla finner veien til gatene, strendene og naturen. Det kommer også en god del søppel med tidevannet. Det er trist å se all søpla som flyter rundt i havet. Etter å ha sett delfiner, knølhvaler, havskilpadder og et rikt fiskeliv, så er det forferdelig å se at mennesket forurenser havet slikt som vi gjør.

Ingen av oss er spesielt imponerte over lavpris flyselskapene i Colombia… Dagen før vi skulle reise tilbake til Bogotá fikk vi en telefon fra EasyFly. De hadde endret tidspunktet på flyvningen fra Quibdó til Bogotá. Flyet gikk klokken ÅTTE om morgenen. Vårt fly med Satena gikk klokken ti fra Nuquí til Quibdo, Med andre ord: Vi rakk ikke flyet til Bogotá. Det gjorde oss selvfølgelig stressa. Ingen av oss hadde lyst til å bli en dag i Quibdó, der hovedattraksjonene i følge TripAdvisor er én kirke og én lekeplass. Vel… Vi fikk plass på et fly til Bogotá samme dag, men det gikk klokken syv om kvelden. Vi hadde ca. 8 timer i Quibdó, som vi tilbrakte på flyplassen. Sola utenfor var drepende varm. Men vi hadde tilgang til trådløst nett, mat og drikke. Jaja.

Slenger med flere fine bilder av Chocó

IMG_7133IMG_7172

IMG_7208

El Valle

IMG_7410IMG_7429

IMG_7505

Regnskog, folk og havet

IMG_7654

IMG_7752

Vår siste kveld i El Valle. Fin solnedgang som ble etterfulgt av tidenes tordenvær

Playa blanka hatt

Lars sitt panoramabilde av Playa Blanca

 

Sjekk ut denne YouTube filmen om Choco – El Chocó

 

Lars & Anka

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s